The finish line

Flyet mitt!


Min siste flyvning!!!

Den 29. av 29 flyvninger disse fire månedene.. (blir nok lenge til neste flytur!)


Våre siste skritt i Kuala Lumpur var i parken ved tvilling tårnene og til Pavillionsenteret. Tok taxi og forlot skyline og palmer kl 18 (12.00 norsk tid). Dessverre kunne ikke Kari og Line sjekke inn før senere så vi måtte si hade før passkontrollen (på terminalen som er like stor som 72 fotballbaner!!) Flyet mitt gikk 21.25 fra Kuala Lumpur. Innom Bangkok for å få på flere folk. Greit å bytte ut naboen, men bytte var kanskje ikke optimalt. Knåk fult fly og Mr. dårlig ånde ved siden av. Satt ved vinduet så vanskelig å kjempe seg fram til midtgangen å få litt strekk på beina. Kjempet mot øyelokkene helt til klokka var fire på natta for min del, og da slukte jeg en tablett og sovnet glatt. Deilig å våkne når det plutselig bare var 1,5 time igjen. Slapp heldigvis å følge med på kartet hvor vi var, da tar det så ekstra lang tid. Over India, Iran, Irak, Bulgaria, Budapest og innover mot Frankfurt..

I Frankfurt var jeg kort innom Taxfree butikken og møtte på mine første "nordmenn". Noe jeg helst ville utsatt i det lengste. De første jeg så var fire gutter som handla sprit. Måtte innrømme for meg selv at det var en eneste stor nedtur. Begynte virkelig å nærme meg Norge for alvor. Ved gaten observerte jeg lett noen flere nordboere:
- En stakkars med svarte sokker i sandalene, hvit som mel og hadde pyntet seg med t-skjorte med broderte bokstaver: Lofoten og en fiskeskjøyte i gult, grønt, blått og rødt. Så litt lost ut i det "store" utland..
- Så var det en lykkelig familie på tre. Søt liten gutt med smokk og bamse i barnevogna
- Neste nordmann var en typisk turist med hvite tennissokker, hvite legger (hvit hud mot kontrasten av svart hår) og sandaler. Så nokså stresset og forvirret ut og kronet det hele med en caps på toppen.
Og i det øyeblikket, der jeg gikk i tights og flipp floppere innså jeg at jeg visst hadde litt mer farge enn gjennomsnittet! :)

Flyet hjem var også en opplevelse. Satt ved siden av ei rund, liten dame på 70 som pratet om uinteressante ting på inn og utpust og som ikke tok hintet om at jeg var trøtt av 22 timers reise, skeptisk med møte av Norge (og ikke gledet meg like vilt som henne) og i tillegg ikke orket å møte stålånden hennes. Antennene var nok kuttet for en stund siden.. I stedet for å møte synet av evige rekker og rader med palmeskog over Kuala Lumpur, var det første jeg så under de grå regnskyene over Gardermoen granskog. Grågrønn granskog, brune jorder og svarte veier. Heldigvis lyste en og annen rød låve og hvitt hus opp i ny og ne. Må innrømme at jeg måtte jobbe for å holde tårene inne.. Realiteten kom løpende og bobla sprakk!!


Snart første mammaklem


Tungt lastet men - nokså glad over å være framme og snart innta en pølse!

Spesielt å se den blå sekken min komme på bagasjebånde for siste gang på turen. Da jeg hadde fått på sekken foran og sekken bak, i tillegg til veska var jeg veldig klar for å finne mamma og pappa. Mamma med sitt søte lille flagg og pappa med kamera syntes nokså fort. Veldig godt med en klem. Virker så lenge siden og så veldig kort siden.. Fikk en deilig wienerpølse som knakk ved første bit og nøt opplevelsen av første norske mat igjen. Var ekstremsport å komme ut i den kalde "vinterlufta". Tærna mine frøys til is. Merket derimot en nydelig fraværende luftfuktighet og ren luft! Da vi var hjemme halv ett hadde jeg vært på reisefot i litt mer enn 24 timer. Pratet og pratet hele veien uten stopp. Ringt Christina og fortalt i bilen, så plutselig var vi ved Bommestad. Det er blitt grønt og fint her. Løvetenner og grønt grass og kirsebærblomster. Møtte Kjetil hjemme og det var veldig veldig koselig!

I kjent mamma-stil var det fint bord og god mat. Hadde bestilt laks og det viktigste av alt: rømme. Deilig middag med laks, nypoteter, rømme og agurksalat!! mm.. så godt!! Fikk bursdagsgaver og delte ut litt forskjellige ting. Spagetti og ketchup til kvelds før jeg fikk et varmt gjensyn med den gode dyna mi. Dyne og pute!! Åh så deilig! Og vann i springen er undervurdert..


Den første deilige middagen hjemme


Rømme!


Selv om mye farge er borte siden India var det litt forskjell hvertfall

Så var det hverdag og mange valg og oppgaver og jobbing venter rundt. I dag er det blitt frokost med leverpostei & agurk, melk og endelig: passion fruit, mango & orange te!!!! Det var helt nydelig og blir ikke den siste koppen i dag for å si det sånn

Min utsøkte frokost!





"The finish line" - Snow Patrol

The earth is warm next to my ear
Insect noise is all that I hear
A magic trick makes the world disappear
The skies are dark, they're dark but they're clear

I feel like I am watching everything from space
And in a minute I'll hear my name and I'll wake
I think the finish line's a good place we could start
Take a deep breath, take in all that you could want










...
"Publiser innlegg" for siste gang. (men den som vil kan jo følge med på den vanlige bloggen:)
Litt vemodig, men dette blir da det siste innlegget på emigrasjonsnytt.
Solution and conclution: Norge er kaldt, men veldig bra!


Emigrasjonen er over.



Takk for følget! Veldig koselig at du har følgt med og eventuelt kommentert:)




.

Siste kveld av et religiøst eventyr..

Et av kjøpesenterene - inni


Utenfor kjøpesenteret og tårnene

Nå er det virkelig. Vår siste kveld har kommet (hvertfall her i Asia for en stund).. Kari og jeg sitter nede i resepsjonen med en påtvungen te for å sjekke nettbanken. Nemlig blitt myyye shopping disse dagene, og kortENE har fått bein å gå på! Tidligere i dag har jeg også klipt, farget, kuret, vasket og massert håret hos frisøren på hotellet.. Det var deilig!

Hatt avskjedsmiddag i kveld.





Line og Kari i sari


Jeg i min rød sari


Hotel Corus!


Utsikten fra bassengkanten på hotellet var det ingenting å si på


Kari gjør seg klar for en real hårkur


REISEFØLGET denne siste delen :







I morra går flyet mitt fra Kuala Lumpur International Airport 21.25 (15.25 norsk tid) . Kommer til å bli laaange timer alene på flyet. Etter en mellomlanding i Frankfurt står jeg forhåpentligvis på Gardermoen kl 10 søndag morra!! Kreisi - som Kari ville sagt det!

Vemodig!! Vil ikke helt gi slipp på dette religiøse eventyret!!

Siste krampetrekninger

Nå er det intense dager med innspurt av turen. Det oppleves uforståelig. Akkurat som vi bare skal videre til et nytt land, finne oss til rette på nytt hotell og bli kjent med nye steder, men denne gangen blir det snart endelig. I skrivende stund i 10. Etasje på et hotell et steinkast fra Petrona towers som glitrer i mørket. Rommet vært ble nemlig oppgradert og vi lider ingen nød..

Allerede gjort en del shopping og svidd av både kroner og ringit.. I morra håper vi å få litt sol ved bassenget, shoppe litt mer og ha vår egen avslutningsmiddag. Blir kjempe rart å dra herfra. Lever i en boble, der verden hjemme ikke helt eksisterer og er på vent.

Bør fortsette på lista om 50 grunner for å like Malaysia. Vi er jo over gjennomsnittet glad i dette landet, vårt andre hjem. Faktisk det landet jeg har vært mest i utenom Norge! Grønt og skjønt, rent og pent:) Visit Malaysia!

Kjærlighet uten grenser

Før vi dro fra Goa tok Kari og jeg parasailing over havet og stranda. Langs veien var det mange alter med både kristne kors og ofringer med blomster allá hinduismen, god blanding pga kolonisering. Ellers er det koselig å se alle indiske guttene som leier hverandre i hånda og legger en hånd på skuldra til hverandre, en blir liksom litt glad av å se hvor gode venner de er og har det fint! Uten at det blir for mye.. Noe som ikke er så koselig er alle vaktene som er tungt bevæpnet med halger og store saker. Geværene ligger henslengt, og det gjør vaktene også.. fritt frem for den som vil! Men også de som passer godt på, de er overalt.

Etter en stresset og forsinket opplevelse i Mumbai kom vi til Delhi, der vi bodde på Hotel Clark International og fikk Pizza Hut delivery på senga etter en lang reisedag. Frokosten var ingenting å si på og vi fikk nytoastet toast og velge vår egen omelett som de stekte i resturanten. Ellers byr India på stor service, spesielt når det kommer til døråpnere og servitører. Bak hver dør skjuler det seg en smilende mann som åpner ved synet av deg. Det har noen ganger også vært flere servitører enn gjester..
Dagen etter gikk vi utenfor døra og blei virkelig konfrontert med storbyen. En gigantisk by der alle gjør sitt for å få sin del av lommeboka di. Rikshawkjørere, turarrangører og ”guider”.. For ikke å snakke om de fryktlige shappene der turister blir presset inn (les: vi) mot sin vilje og ikke kommer gjennom med å si at de ikke er interessert i å kjøpe bordplater i marmor, smykkesteiner, nok flere silkeskjerf og andre ting turister måtte lures til å kjøpe til overprisede priser. Gikk bevisst på en slik felle da vi fant hver vår sari! Men silkeskjerfene og sarien var så fine at vi fikk heller spe på med noen kroner likevel. Er jo ikke spesielt dyrt uansett.. Bestilte en rød og gull sari som jeg fikk skreddersydd og levert på kvelden.

Dro så til Connaught Place, som er sentrum i New Delhi og en ypperlig plass for shopping. Kjøpte en del treningstøy i ordentlige butikker til lave priser. 11 silkesjal og t-skjorte blei det også.. Prøvde McDonalds allá India, noe som kunne merkes på smaken. Vegetarisk vri for Kari sin del og en rimelig pikant (sikkert noe masala inni den også, som det meste andre) dressing for min del. Gøy å se på folkelivet. Ungdom i turban, jenter med hårlengde mot leggene (!!) og jeg fikk uheldigvis og ufrivillig sparket til en stakkars tigger med stokk så jeg snublet nesten på tryne og ho sjanglet inn i en bod. På hjemveien opplevde vi også noe som ble beskrevet i guideboka: ”Før monsunregnet setter inn for alvor, kan det oppstå støvstormer og heftige regnskyld”.. kan skrive under på at støvstormen var tilstedeværende.
Skjønner at vi er utrolig vant til varmen når det er helt ok å gå ute i solsteika når det er 43 grader i skyggen! En dag var det faktisk 47 grader, da tok det litt av.. Vanskelig å keep up med vanndrikking.



"A lot can happen over coffee" ;)


Silkeskjerfkjøp nr 2


Sari kjøp!

Tirsdag var Den Store Dagen. Tid for besøk i Taj Mahal. Tok en dagstur dit, inkludert da 10 timer i bil i indisk trafikk. Selv om turen var evinnelig lang så vi mye spennende langs veien. Landsby-India var tilstede og mye utrolig å se. Rikshawer med plass for 3 var fylt til randen og enkelte ganger var det sikkert opp til 15 stk som klamret seg fast til det lille skarakkelet av et kjøretøy. Mange mennesker å se på og utrolig å tenke på hvem alle disse var, hvordan de lever livet sitt og ikke minst tanken om hvor de skulle? Det er merkbart at befolkningen er nokså uproporsjonal og det er et stort flertall menn. Noe som har sammenheng med den enorme økonomiske byrden en betaler for å gifte bort sin datter, noe en også ”må” gjøre. Andre ting vi så i løpet av dagen disse dyrene: kamel, hest, hund, mini ekorn, geit, ku, okse, påfugl, slangER (!), aper, svarte griser og ville papegøyer! Lista blei lang. Skulle ønske jeg ikke nevnte slanger, men dog. Da vi stoppet for å komme inn i ny delstat forsvant sjåføren og vi satt fast inni bilen omringet av aper som hoppet på vinduene, stirrende menn og en som jammen spilte fløyte for en ”dansende” slange!! Fikk litt hetta der jeg satt. Han skulle bare visst at jeg ALDRI i hele verden ville tatt bilde av han, som han maste om.

Etter å ha skviset oss gjennom horder av rikshawer, mennesker, sykler som kjører i alle retninger kom vi gjennom Agra og nærmet oss Taj Mahal. Bare porten inn tilsa at dette kom til å bli noe helt ut av en annen verden. Fikk en guide, som var opptatt av å virke hyggelig for å håve inn litt tips, men selvfølgelig også blid og kunnskapsrik. Taj Mahal var helt utrolig! Like nydelig utenpå som inni. Et slående fantastisk byggverk som virkelig var romantisk med tanke på historien bak. En konge som elsket sin kone så høyt at han ble fra seg av sorg da hun døde under fødselen av deres siste barn og derfor bygde et mausoleum til henne. Nettopp Taj Mahal. Snakk om kjærlighet!!! Omkranset av en fantastisk opparbeidet park med stussede trær, grønt grass (ikke vanlig å se i dette landet) Hadde vært flott å se i måneskinn, da skal det visst lyse helt enestående i marmoren og agaten, den røde fargen fikk vi se opplyst med lommelykt inni og det var helt utrolig fint. Kjærlighetsblomster (Lotus og Opium) innlemmet i marmoren med annen type stein og snirklet seg rundt i border og på stein. Nei, jeg forstå at det regnes som verdens 8. underverker, med tanke på at alt dette ble bygd på 22 år i 1653! (Hva hadde vi å skryte av i Norge på den tida? Kan ikke måle seg..)




"Oh holy cow!"


Taxien vår til Agra..


Ikke fult før noen detter av..


Snart valg i Delhi distriktet


Koselig vennskap, hvorfor ikke vise det?


Langs landeveien dukker det stadig opp nye ting å se på..


Jo flere jo bedre..


Hver lastebil har klart signal: Tut! Det merkes på lyden..


Inngangsporten til Taj Mahal!!

Taj Mahal - virkelig kjærlighet uten grenser















Onsdag hadde Kari og jeg expresstouring. (Line følte seg ikke bra og var på hotellet) Kari og Trine er ledere av ”Express-touring” og jeg har jobben som fotograf. Siden Trine ikke er her tok vi av oss jobben. Leide en taxi og som kjørte oss til Bahai-tempelet /Lotustempelet (han ventet selvfølgelig der mens vi så og lærte om dette stedet) Vi leste fra boka mens vi gikk og smilte til forbipasserende. Kom i kontakt med mange som gjerne ville ta bilde av oss, og selvfølgelig ville jo vi ta bilde av de – så det var vinn-vinn situasjon. Det var helt utrolig flott arkitektur (Turid – du hadde elsket dette stedet, så prøvde å ta noen bilder så du kunne se!) Så ville sjåføren absolutt ha oss inn i en turistfelle til, men vi gikk inn for å snu straks. Deretter gikk turen til Red Fort, bygget på samme tid som Taj Mahal. Gikk ikke inn da vi fant ut at det ville være nok å se det utenfra, det er jo snakk om express-touring. Siden det er et levende faktum at det var 43 grader, så shortsene kom på – hadde t-skjorte i det minste, i forhold til pådekning. Det skulle vise seg at vi visst var ekstremt unormale som gikk med shorts når vi var i Old Delhi. Vi snakker sikkert 2000 blikk på 30 minutter. Heller ingen tvil om at de kikker. Men vi er jo vant til strandforholda i Goa (der den ene morsomme sjefen på Anthony´s fortalte oss om at han måtte snakke til de indiske så de kom seg videre og ikke bare stod å stirret..) så det gikk nokså greit. Gikk så til hovedmoskeen i India, et flott bygg! Fikk låne noen oransje ”telt” som vi hadde på oss for å være litt skjebelige. De stedene det ikke var flere tepper til å gå på måtte vi ty til våre fire føtter for å komme oss videre over plassen, med rødlig stein som stod midt i solsteika og derfor var som å gå på glødende kull (kan jeg tenke meg). Neste post på programmet var Mahatma Gandhis memorial, der han ble kremert. Møtte på en søt indisk familie der vi kom i snakk med. Denne kulturelle dagen blei avsluttet med utsøkt og utrolig nydelig mat i Qba, kjent for byens beste mat. Satt på en takterrasse med sol, utsikt og godt humør. På hjemveien kjørte vi rikshaw, med en shik som sjåfør (altså også en som har turban) Turen ble completed da vi fikk bilde av han og tilfeldigvis noen forbipasserende shiker.


Lotustempelet ..

Første stopp på express-touring












Nasjonalmoskeen






Våre flotte drakter












Rituell vask


Rikshawteamet (del II)




Rikshawmannen vår


Sikher på veien


Mahatma Gandhi memorial


mmm... mat! ikke hvilken som helst mat..


Utsikten fra takterrassen der vi spiste


Old Delhi, ikke akkurat som folketomme Larviksgater


Red Fort


Krishna og Hanuman var med oss i taxituren..