Kambodsja for tur

Kambodsja venter på meg uten for døra. Et land med en grusom historie. Et regime de færreste vet spesielt mye om, men som er så grusomt at det ikke finnes ord. Må derfor advare mot grusomme ord videre. Pol Pots Khmer Rouge/Røde Khmer fra 1975-79. Han utryddet 25% av landets befolkning, en regner rundt 2 millioner. Phnom Phen ble evakuert og landet stengt, da Røde Khmer truet med Amerikanske bombefly som skulle sprenge byen i filler. Slagordet var “Å beholde deg er ingen fordel, å miste deg er ikke et tap.” Derfor er det også sjelden å se folk på gata som er spesielt gamle. Faktisk er 40% av landet under 15 år. Det er jo nokså vilt i seg selv, men blir nokså oppsiktsvekkende på gatene. Ellers går også veldig mange med munnbind/støvmaske. Blir svett av å se på, men det er sikkert en god idé, i og med at det ikke akkurat er fjell-luft man puster inn her hver dag.

Besøkt kongepalasset (om kongen kan det nevnes er en homofil ballettdanser) og endelig hatt tilgang på internett. Baileys og rødvin koste en liten gjeng oss med en kveld. Livet var herlig og vi hadde det kjempe koselig. Det supre reisehåndkleet mitt har avgått med døden, da det ikke kom tilbake fra vask☹ Ellers har vi fått med oss "central marked" og det russiske markedet. Veldig masse fin silke.. Kjøpte verdens kuleste Tin-Tin t-skjorte i dag også.

Vi har besøkt dokumentasjonssenteret der de jobber med å skrive ned bevis digitalt og prøver å samle bevis. 90% av bevisene som blir brukt I dommstolene hentes derfra. Der traff vi også en asiatisk kjendis som inviterte oss på premiere på teaterstykke “Breaking the silence” ute i en landsby. Etter å ha kjørt fire I bredden og forbi en kilometervis med gummitrær ble vi sluppet av bussen I en liten by, der vi tydeligvis var oppsiktsvekkende hvite og rare. Samlet seg en hel flokk for å stirre.. Gikk gjennom byen som var veldig sjarmerendes og primitiv. Lånte doen i et hjem, i bakgården! Masse søte, gamle sykler og nydelige unger. Stykket vi så handlet om Røde Khmer og tida, og to av historiene var hentet fra landsbyen.


Besøk i landsbyen




En formiddag var vi også innom domstolen (ECCC) og skulle se en rettssak, men den tidligere utenriksministeren (Ieng Sary) som skulle stilles for retten er blitt over 80 år og var kommet på sykehus, derfor blei saken flyttet til april. Men fikk nå uansett sett dommerne komme ut og fortelle, der vi satt med hodetelefonene. Domstolen er av FN og Kambodjsa, slik at den både legger til rette for internasjonale og nasjonale forhold.

Det grusomme fengselet S-21 så vi på torsdag. Det er en skole som så ble brukt til torturfengsel. Forferdelig sterke inntrykk. Legg merke til punkt 6. på lista for eksempel. Stilen de hadde var hjertekald, brutal og utrolig hard. Det var mange torturredskaper og eneceller på 0,8 x 2 meter. Skal ikke beskrive alle metodene de brukte for dere, så sparer dere det. Så bilde av mange ofre, noen innlysende skrekkslagene, mange uskyldige barn, noen staute karer og andre fortvile blikk.








Seng med torturredskap
Har også besøkt ”killing fields”. Det ligger i navnet hva dette område ble brukt til. Fangene, som var uskyldige, ble etter å ha vært torturert i fengselet kjørt de 15 km ut til killing fields om natten for så å bli henrettet der. Bind for øynene og bakbundet ble de så skutt eller slått i døden og begravd i massegraver rundt. En voldsomt sterk opplevelse i dag. Det er nesten ubegripelig hvordan noen kan være så følelseskalde og fungere som drapsmaskiner. Det grusomste var nok to trær. Det ene brukt til å feste høytalere i for å overdøve eventuelle smerteskrik, og det andre for å drepe barn mot. Massegraven like ved siden av. Blir fysisk kvalm av å tenke på det. Hjerterått. Rundt forbi gravene lå tøystykker delvis dekket av jorda og noen beinpiper lå halvt tildekket på stiene rundt.

For å avrundet dette mente statsministeren tidligere at man like gjerne burde grave et hull å putte historien i. Derfor vet ikke yngre spesielt mye om historien ennå. Det er jo helt vilt. Nettopp en slik historie man ikke må glemme for å kunne unngå det i fremtida..

Konkretisering av drømmested

Krystallklart og azurblått vann skvulper fortsatt inn over Perhentians finkornede og kritthvite strender, men jeg er nå tilbake på fastlandet, og om litt i lufta over Malaysia med kurs for Kambodsja. Så, hvor skal dette starte? To uker i paradis (eksklusiv eksamen) krever sine ord.

Første inntrykket var overveldende. Susende over Sør-Kina havet med 400 hester på slep, og mens havet blei mer og mer lik fargen på tidligere inspektør Karis turkisgrønne regnfrakk, for de som kjenner til den, dukket stadig flere smaragdgrønne sukkertopper opp fra vannet. Desto nærmere vi kom, jo flere palmer kom til syne. Kom i land og bar den store, i overkant av 15kgs sekken på ryggen, sideveska og den overbelastede ”håndbagasjesekken” på magen, gjennom den 15 minutters lange jungelstien. Dyvåt av svette når jeg hadde klatret alle trappene opp til resepsjonen, men likevel, godt meg litt styrketrening.
Marte og jeg fikk tildelt en liten hytte, med veranda sammen med Trine og Cathrine. Hytta bestod av et lite soverom og et firkantet bad med en dusj-stang og en do + en spesiell ”duftkule” som satte preg på det hele. Stiftet fort nærmere bekjentskap med gekkoen Geir og huskakerlakken vår. Monterte myggnettet, noe som skulle vise seg å være en spesielt varm opplevelse. Afrika-nettet til Kjetil var bra og stort, men isolerte også varmen totalt inni hula mi. Tross fravær av klær og stort sett silkepose følte jeg meg som en kokendes tekjele. Varme utenfor nettet, inni nettet og inni meg - kokendes. Bare å få håret i en tott på toppen og prøve å sovne med iPoden. Klimatisering tok utrolig nok plass etter en ukes tid. På rommet var det også en vifte som hadde sett sine bedre dager. Måtte tilkalle litt lokal hjelp, og mannen som kom var mannen som etter dette gikk under navnet ”Fanman”. En smilendes fyr som er flink til å skaffe ny ”fan”. Etter hvert alles kjære ”Fanman”.

Nedenfor jungelstien og like ved der vi bodde


"Fanman"

En typisk morgen i hytte 16 var som følgende: Marte våkner. Marte subber ut på verandaen i sin blårutete og egenproduserte lakenpose. Mari snur seg og vil sove mer. Marte leser litt på verandaen. Mari babler litt sløvt og prøver å snu seg en gang til, i håp om at sovingen kan fortsette litt til. Marte leser litt til. Mari må stå opp og slenger på seg en gjenganger-kjole og gløtter trøtt på døra. Marte går og skifter. Mari sitter og hører på iPod og ser på palmer mens Marte skifter. Mari og Marte skal spise frokost. Kvelden avsluttes så med ”Takk for i dag!” natta☺

Mango ice-blended var en stor slager til de fleste måltider..

Gikk på tur på jungelstien alene en dag og jammen møtte jeg ikke tre varaner, den ene kanskje 1,5 meter! Hjerteklapp og begynte raskt å fantasere om alle slangene som fort kunne komme også. Med andre ord en anstrengendes tur.. Slang meg faktisk i en liane, tross brannsår, var det verdt opplevelsen.. I forhold til annet dyreliv var jeg på snorkletur og svømte med havskilpadder (like store som meg) og hai!!! Black Tip reef shark. Så to stykker på 1,5 meter, litt nervøs så svømte og holdt Ane i hånda. En av dem forfulgte vi og kom nesten for nærme.. ellers var det masse fine nemofisker, koraller i flotte farger og andre småfisk i regnbuens farger.

Hadde eksamen i resturanten, en opplevelse i seg selv. Arkene satt fast på armene når jeg løftet de fordi det var så klamt, og gekkoen lagde noen lyder til oss. Ikke verst å lese til eksamen å ta pauser i DE omgivelsene, gjerne med et bad.

Jogga et par dager på stranda og svømt synkrondans og hatt det veldig gøy i vannet. Valentines Day hadde vi arrangert ”hemmelig venn”. Like gøy å være utspekulert som å få oppmerksomhet. Hadde det kjempe moro med det. Jeg lurte en badering med Spiderman til Ronny og jammen fikk jeg en badering av kjære Renate og veldig koselige lapper☺

Var på jungeltur og vandring på øyene en hel dag. Fantastisk natur, mye oppoverbakker og steikendes sol gjorde sitt til at svetten nok en gang silte. Høy jungelfaktor og så nydelige paradisstrender. Var også på skolebesøk i fiskerlandsbyen og møtte noen nydelige barn i 5. klasse. Sang ”Hode, skulder, kne og tå” på norsk, engelsk og malay. Hadde også aktivitetsdag med konkurranser på stranda i lag. Avsluttet med ”kreativdans” opplegg og avskjedsmiddag for Levi. Utrolig flott kveld og både personalet og vi danset oss svette inn i de sene nattetimer.

Jungeltur


In the jungle


Hoveddelen av jungeltur


En av mange flotte sommerfugler


En helt grei strand..


Skolejentene jeg leste med


Strandslottbygging


Bålkos med kompendier


Asia 2009 - kullet


Mari på Romantic Beach


På vei til lunsj


Forelesning med Levi


Utsikten fra "pensum" er det ikke noe å si på..


Godt for øyet


Dusjen


Til Mama..


Fruktfat

Måtte til slutt dra fra denne paradisiske øya. Suste tilbake over vannet mens dønningene svakt vippet båten opp og ned.
Kota Bharu for en dag. Bruker ikke mye plass på det stedet. Men kan fortelle at Camilla, Cathrine og jeg spiste med hendene på resturant, sånn som mange innfødte gjør. Måtte prøve mens vi først hadde sjansen! Endte opp med mye latter og instrukser fra kelneren som skjønte at det var noe vi ikke hadde gjort før. Cathrine og jeg utvekslet litt sitater og sangtekster – åh.. det var givendes og koselig. Her kommer smakebiten:

But I will run until my feet no longer run no more
And I will kiss until my lips no longer feel no more
And I will laugh until my heart it aches
And I will love until my heart it breaks
And I will love until there’s nothing more to live for
Amy McDonald – Run

“Life is short, break the rules, forgive quikly, kiss slowly, love truly,laugh uncontrollably and never reget anything that made you smile”

Få timer senere satt jeg på flyplassen mens hijaben til personen på andre sida av setet kilte på ryggen. Nå er jeg i Phnom Pehn.

Frampek

"På vift" - Vidar Johsen og Peter Nordberg
Vil kalle dette en god beskrivelse av det som venter på Perhentian. Et lite paradis ser jeg for meg.. Etter eksamen, som går av stabelen den 17., blir det slaraffenliv i strandkanten under palmene. Så mens jeg tar en liten internett-pause, kan jeg anbefale å spille denne sangen! :)


"Og ganska stort var steget som jag tog
Eg e på vift i verden, vakker e min dag
Eg pusta liv i kvert et åndedrag
Det e varmt og skjønt i byen som blei min venn
Jeg borde kommet hit for lenge sen

På en strand jag hitta her om dan
Ligger jag i sanden utan plan
Havet krype opp og seie hei
Og eg lurer på om eg skal samme vei"

Perhentian

I morra går bussen 05.35 og vi setter kursen mot Perhentian. En nokså øde øya har jeg fått inntrykk av, der strømmulighetene er fra kl 19-07, hvis vi ber om det.. hm..
Levi sitt yndlingssted, så det lover godt. Gleder meg veldig, selv om jeg samtidig håper å unngå ukoselige møter med ukoselige slanger.

Skal jo være der en stund, så derfor blir det nok en stund til neste oppdatering.
Men den som venter, venter ikke forgjeves:)

Thaipusam

Et blikk på dagen (samlet og lettere å laste opp), med de foreløpige bildene:






Søteste hunden i gata

I dag har vi vært med på Thaipusam. En stor hinduistisk fest som går av stabelen her i Penang. Startet denne dagen tidlig og dro til det lokale tempelet for å følge hele "prosessen". En opplevelse utenom de vanlige. Røkelsen lå tett og stemninga var rimelig spent og "til å ta å føle på" i følge anonym kilde. Så var det krokene, spydene og melkespann. Etter et rituale og bønn fikk de ulike kroker på rygg eller mage, mens noen fikk kinn-spyd (orket ikke helt å se det), noen tungespyd og/ eller pannespyd. "Vel, vel" blei ropt høyere og høyere jo nærmere de kom innsettinga. Merket det var litt av en påkjenning bare å se på, så kan bare tenke meg hvordan det måtte være å kjenne en av de frivillige piercerene.. Samtidig som familien også var stolte, kom det noen tårer fra ulike hold. Noen falt i transe og ristet mens de fikk krokene innsatt. Selv sier de jo at det ikke gjør spesielt vondt og sårene gror på få dager og da er det heller nesten ikke arr. Merkelig at det ikke blir mer infeksjoner sånn som de ligger rundt, men det "funker" jo.. Måtte løpe å lade kamera, så når jeg kom tilbake var det tid for å binde fast tau som var festet i krokene på en vogn som skulle dras. Helt vanvittig.

Tok senere taxi til waterfalls, der alle endte turen i tempelet og helte melk over Murugan. Horder av folk, og av og til spyd på snei, så det gjaldt å holde seg på riktig vei..Ellers veldig mange pene og pynta folk. Blide og rett og slett litt 17.mai følelse. Den mest stekendes dagen på lenge. Sola tok godt. Da vi skulle gå så vi han som startet å gå tidlig på morgenen, og som tydeligvis hadde trekt denne vogna i ca 3,5 timer. Han virket rimelig nok ikke veldig opplagt, men heller ikke veldig anfektet og utmattet.






Dagen endte jo bra med sykkeltaxi til og fra kjøpesenteret. Utrolig morsom opplevelse å suse rundt mellom køtrengende biler og forbi veien vi alltid går. Etterpå blei det nydelig god sjokoladekake, bedre passbilder enn sist og en helt fantastisk middag på en luksus-resturant. Laks med hjemmelagd potetstappe, fløtesaus og grønnsaker!!!!

Kake



Svein Arild sier "Hei mamma!"
Håkon sier til sin mamma: "Takk for praten!"
Mari sier til mamma: "Hei mor- du er den beste på jord!" :)
Skal sikkert hilse til noen flere mødre som er inne og kikker også!


Åh.. Kjetil har lagt ut fine vinterbilder fra hjemme. Her. Dere har jammen snø der hjemme! Noe annet enn den evige solsteika her i landet! Men klager ikke, det er tross alt veldig deilig å gå i liten kjole seint på kveld og ikke fryse et sted.

Studier på flere plan

Thaipusam - går over tre dager. Første dagen er det sølvvogna og ofring som står i sentrum.


Menneskestudier i folkemengden- thaipusam.. Helt oppslukt av den nydelige lille gutten i midten! Utrolig søt!

(klikk på de store bildene for å få de større:)

Da var det tid for å lese til eksamen, men jeg benytter sjansen til å skrive litt oppdateringer. Siden sist har jeg kommet på et nytt rom og camper nå med Håkon og Sven Arild i 723. Her er det latter og moro, avbrutt av tidlige bønnerop og ihengende, irriterende fugler som piper monotont utenfor vinduet et sted. Trening på kveldstid blir det også. Rommene i Penang her har både kjøleskap og vannkoker så dette er rene luksuslivet. Frukt, müsli, te og kaldt vann er altså noen av fasilitetene.
Ronny har fått besøk av Marianne. Var veldig hyggelig å treffe ho etter hvert. Det har drypt litt på oss naboer når det gjelder både melkesjokolade og hjemmebakte kanelboller. Et lite stykke Norge. I forhold til Norgesinnslaget kom det også et Se & Hør. Lest de tørre vitsene der og andre skjærendes historier. Teatersport, syngelek, huskelek og riming i de ”sene” nattetimer.
Vært i Litle India og kjøpt bilder av hinduistiske guder. God stemning, girende musikk og høy intensitet.

Tatt en Cable Car opp til Penang Hill, men var dessverre tåke når vi kom opp. Er jo ikke stort å gjøre med det. På toppen var det både et tempel og en moské. Tempelet var voldsomt utsmykket i ekte hinduistisk stil. Tusenvis av farger, mye utskjæringer, skulpturer og diverse gudestatuer. Gikk så til et stort tempelkompleks, Kek Lok Si. Masse fine småtempler i kinesisk stil og milliarder av kinesiske lamper. Godt å få litt luft under klærna når vi kom opp i det høyeste tårnet, for sola steiker som vanlig noe helt enormt. Skulle gjerne hatt en temperaturmåler for det hadde vært moro å se, kanskje det hadde sprengt? :P Litt kinamusikk og mange buddhaer senere kom vi oss tilbake i noen koselige små minibusser.. Kjørte til og med forbi en Jotun-reklame på veien.

Lest litt pensum av og til og ringt til farfar, som blei veldig glad og syns det var ”fælt” at jeg var så langt unna. ”Stakkars folk” (for de interne). Men sa også at jeg måtte bruke vettet, sånn som han hadde gjort. Flaks at han også hadde bursdag på torsdag. Koselig å høre farfar-stemmen og latteren så langt unna.
Har stadig forelesninger, og sjelden en dag helt fri, så de som tenker at dette er en totalt avslappingstur med deilig ferie, tar helt feil. Men selv om det er en god del å lese og mye å høre om og se på, er det jo selvfølgelig noe helt annet enn å være hjemme i slapset. Utrolig godt å være her. Angrer ikke i noen molekyler. Sendt en pakke hjem med litt forskjellig, det var en opplevelse i seg selv. Stress med pappesker, teip og en plutselig stengetid. Vært på Starbucks og nytt en god Frappucino, før vi handlet litt mat og jeg presterte å si ”bænein” i stedet for ”banana”. Passe dårlig engelsk. Håkon presterte å kjøpe eplejuice med aloe vera-klumper. Sikkert kjempe godt. Men ikke så godt som naan-brød med hvitløk og smør på den faste indiske resturanten jeg har fortalt om før. Blir fjerde gang i kveld.

I går kveld hadde jeg tegn og ”tale” med mamma på Skype og snakket endelig leeenge med Christina igjen. Både snakk og kamera gjør jo opplevelsen helt max. Skulle tryllet en kosekveld med kealing og klemming lett.
Vekkeklokka ble innstilt tidlig for å se begynnelsen på Thaipusam i dag. I dag var det sølvvognen som stod i fokus og ofringer, og i morra blir det mye som skjer med kroker og spyd.. Spennendes fest!


Puja







Lyset i taket på tempelet..


Sånn ser det ut utenfor når vi er inne i et tempel


Hjemme hos Vimal som er ihugget thaipusam tilhenger og viste oss spyd og kroker..


Love Lane ...


Bassenget


Mine nåværende eksotismer - Kjøpt bønneteppe, bønne-"perler", tudong til små og store og en hatt til menn.

I wish you were here....!!!!!!

I dig my toes into the sand
The ocean looks like
A thousand diamonds strewn
Across a blue blanket
I lean against the wind
Pretend I am weightless
And in this moment
I am happy happy

I wish you were here
I wish you were here
I wish you were here
I wish you were here



!! Ønsker, ønsker, ønsker..

Give peace a chance!

Dagen startet selvfølgelig med den gode frokostblandingen og denne gang mango yogurt. Første gjøremål var Krishna tempelet rett borte i gata. Først var det puhja, og siden dette var et nord-indisk tempel skjedde det mye mer felles, litt type menighet. Noe sang, noen ord innimellom, ofring og "smak" av hellig vann og sesambrød. Det hellige vannet som kom rundt havnet mer eller mindre i fanget, men sesambrødet var nokså godt og søtt. Masse fine damer i stilige klær og flott farger. Etterpå blei det servert mat i toppetasjen. Først noe skeptisk, med maten som blei servert av sihkene i Oslo friskt i minne, men det var nokså godt. Spesielt en type "chips".. Silje og jeg hadde det riktig så bra og øvde oss på å finne en rett holdning i ryggen. Prøvde å prate med en tamil ved siden av, men han kunne tydeligvis ikke engelsk. Nokså god opplevelse var det hele, helt til vi oppdaget at vi skulle vaske opp selv.. Og dermed trakk linjene til at alle "vasket opp" selv. Det vil si en liten skyll av tallerken i vann med en slapp klut i gammelt såpevann. Samme skjedde med bestikket. Glassene blei bare skylt litt av under det kalde vannet, for de var jo ikke synlig skitne!! Mamma og Rita, dere burde hatt et hygienekurs med dette folket! Litt blandet følelse i ettertid kan man si..


Krishna tempelet utenpå


Sangstjernen er kledd i gult


Pujah


Etter det ble det servert mat til lystne..


Maten min


Silje tar en kattevask på tallerkenen

Dro til et kjøpesenter i nærhet og fant et fint, rødt belte med små hvite prikker! :) Absolutt min smak ja.. Fant to øredobber som gikk i stykker fem timer senere, men kan bare lime på igjen håper jeg. Et par med rosa "knapper" og et lyseblått med prikker. Jeg elsker jo prikker! En etterlengtet cappucino senere var det nye religiøse impulser på katolsk messe borti gata. Gøy å kunne kjenne igjen sanger fra Salem. Utrolig nok! Avsluttet denne søndagen på indisk resturant, et sted jeg mer enn gjerne kommer tilbake til. Nydelig mat! Masala kylling, hvitløk og smør naanbrød og selvfølgelig: watermelon juice! Maten spist på bananblad.

mmmm..


Rimelig stort kjøpesenter på seks etasjer




Taket på den indiske resturanten


Fikk endelig knipset noen stensiler på veien hjem.. Digger sånne "tagginger" på gata. Hege fortalte om en ho likte godt hjemme i Bergen. Sjekket ut, og der var det masse tøft! Spesielt "bleeding heart".Dolk. Check it out: denne





...