Konkretisering av drømmested

Krystallklart og azurblått vann skvulper fortsatt inn over Perhentians finkornede og kritthvite strender, men jeg er nå tilbake på fastlandet, og om litt i lufta over Malaysia med kurs for Kambodsja. Så, hvor skal dette starte? To uker i paradis (eksklusiv eksamen) krever sine ord.

Første inntrykket var overveldende. Susende over Sør-Kina havet med 400 hester på slep, og mens havet blei mer og mer lik fargen på tidligere inspektør Karis turkisgrønne regnfrakk, for de som kjenner til den, dukket stadig flere smaragdgrønne sukkertopper opp fra vannet. Desto nærmere vi kom, jo flere palmer kom til syne. Kom i land og bar den store, i overkant av 15kgs sekken på ryggen, sideveska og den overbelastede ”håndbagasjesekken” på magen, gjennom den 15 minutters lange jungelstien. Dyvåt av svette når jeg hadde klatret alle trappene opp til resepsjonen, men likevel, godt meg litt styrketrening.
Marte og jeg fikk tildelt en liten hytte, med veranda sammen med Trine og Cathrine. Hytta bestod av et lite soverom og et firkantet bad med en dusj-stang og en do + en spesiell ”duftkule” som satte preg på det hele. Stiftet fort nærmere bekjentskap med gekkoen Geir og huskakerlakken vår. Monterte myggnettet, noe som skulle vise seg å være en spesielt varm opplevelse. Afrika-nettet til Kjetil var bra og stort, men isolerte også varmen totalt inni hula mi. Tross fravær av klær og stort sett silkepose følte jeg meg som en kokendes tekjele. Varme utenfor nettet, inni nettet og inni meg - kokendes. Bare å få håret i en tott på toppen og prøve å sovne med iPoden. Klimatisering tok utrolig nok plass etter en ukes tid. På rommet var det også en vifte som hadde sett sine bedre dager. Måtte tilkalle litt lokal hjelp, og mannen som kom var mannen som etter dette gikk under navnet ”Fanman”. En smilendes fyr som er flink til å skaffe ny ”fan”. Etter hvert alles kjære ”Fanman”.

Nedenfor jungelstien og like ved der vi bodde


"Fanman"

En typisk morgen i hytte 16 var som følgende: Marte våkner. Marte subber ut på verandaen i sin blårutete og egenproduserte lakenpose. Mari snur seg og vil sove mer. Marte leser litt på verandaen. Mari babler litt sløvt og prøver å snu seg en gang til, i håp om at sovingen kan fortsette litt til. Marte leser litt til. Mari må stå opp og slenger på seg en gjenganger-kjole og gløtter trøtt på døra. Marte går og skifter. Mari sitter og hører på iPod og ser på palmer mens Marte skifter. Mari og Marte skal spise frokost. Kvelden avsluttes så med ”Takk for i dag!” natta☺

Mango ice-blended var en stor slager til de fleste måltider..

Gikk på tur på jungelstien alene en dag og jammen møtte jeg ikke tre varaner, den ene kanskje 1,5 meter! Hjerteklapp og begynte raskt å fantasere om alle slangene som fort kunne komme også. Med andre ord en anstrengendes tur.. Slang meg faktisk i en liane, tross brannsår, var det verdt opplevelsen.. I forhold til annet dyreliv var jeg på snorkletur og svømte med havskilpadder (like store som meg) og hai!!! Black Tip reef shark. Så to stykker på 1,5 meter, litt nervøs så svømte og holdt Ane i hånda. En av dem forfulgte vi og kom nesten for nærme.. ellers var det masse fine nemofisker, koraller i flotte farger og andre småfisk i regnbuens farger.

Hadde eksamen i resturanten, en opplevelse i seg selv. Arkene satt fast på armene når jeg løftet de fordi det var så klamt, og gekkoen lagde noen lyder til oss. Ikke verst å lese til eksamen å ta pauser i DE omgivelsene, gjerne med et bad.

Jogga et par dager på stranda og svømt synkrondans og hatt det veldig gøy i vannet. Valentines Day hadde vi arrangert ”hemmelig venn”. Like gøy å være utspekulert som å få oppmerksomhet. Hadde det kjempe moro med det. Jeg lurte en badering med Spiderman til Ronny og jammen fikk jeg en badering av kjære Renate og veldig koselige lapper☺

Var på jungeltur og vandring på øyene en hel dag. Fantastisk natur, mye oppoverbakker og steikendes sol gjorde sitt til at svetten nok en gang silte. Høy jungelfaktor og så nydelige paradisstrender. Var også på skolebesøk i fiskerlandsbyen og møtte noen nydelige barn i 5. klasse. Sang ”Hode, skulder, kne og tå” på norsk, engelsk og malay. Hadde også aktivitetsdag med konkurranser på stranda i lag. Avsluttet med ”kreativdans” opplegg og avskjedsmiddag for Levi. Utrolig flott kveld og både personalet og vi danset oss svette inn i de sene nattetimer.

Jungeltur


In the jungle


Hoveddelen av jungeltur


En av mange flotte sommerfugler


En helt grei strand..


Skolejentene jeg leste med


Strandslottbygging


Bålkos med kompendier


Asia 2009 - kullet


Mari på Romantic Beach


På vei til lunsj


Forelesning med Levi


Utsikten fra "pensum" er det ikke noe å si på..


Godt for øyet


Dusjen


Til Mama..


Fruktfat

Måtte til slutt dra fra denne paradisiske øya. Suste tilbake over vannet mens dønningene svakt vippet båten opp og ned.
Kota Bharu for en dag. Bruker ikke mye plass på det stedet. Men kan fortelle at Camilla, Cathrine og jeg spiste med hendene på resturant, sånn som mange innfødte gjør. Måtte prøve mens vi først hadde sjansen! Endte opp med mye latter og instrukser fra kelneren som skjønte at det var noe vi ikke hadde gjort før. Cathrine og jeg utvekslet litt sitater og sangtekster – åh.. det var givendes og koselig. Her kommer smakebiten:

But I will run until my feet no longer run no more
And I will kiss until my lips no longer feel no more
And I will laugh until my heart it aches
And I will love until my heart it breaks
And I will love until there’s nothing more to live for
Amy McDonald – Run

“Life is short, break the rules, forgive quikly, kiss slowly, love truly,laugh uncontrollably and never reget anything that made you smile”

Få timer senere satt jeg på flyplassen mens hijaben til personen på andre sida av setet kilte på ryggen. Nå er jeg i Phnom Pehn.